Som et svar på kommentaren fra Hege, tar vi gjerne et innlegg om farger og kjønn.
For hva er det egentlig med farger som gjør at vi forbinder rosa med jenter og blått til gutter?
Før i tiden (før krigen) var rødt en maskulin farge, som Hege sier. Ofte var soldatuniformer røde for eksempel. Men så forandret dette seg, og nå er det røde (rosa) en "jentefarge", og blå har blitt motstykket som en "guttefarge". Dette var kanskje på grunn av at markedskrefter i USA ville bestemme en norm, slik at de fikk selge mer klær/leker etc.
Både jeg og May er for øvrig av den oppfatningen av at en farge er verken mer eller mindre enn en farge. Jeg tror for eksempel, om jeg skulle ha vært så "uheldig" å ha hatt på meg rosa bukse på et tidspunkt da jeg var to måneder gammel, så tok jeg nok ikke nevneverdig skade av det. Jeg tror faktisk ikke jeg brydde meg om det i det hele tatt. Om noen skulle begynne å tvile på min seksuelle legning eller identitet på grunn av det da, så tror jeg "problemet" er i hodet på den som bedømmer.
Når vi skal ut å kjøpe barneklær (på grunn av at vi har noen produktive søsken), så er det vanskelig å kjøpe kjønnsnøytrale klær. De "tøffe blå" gutteklærne henger på den ene siden, og de "søte rosa" jenteklærne henger på den andre siden.
Det at Hege la merke til fargen på bloggen, og trakk fram dette i sin kommentar, er et eksempel på hvor bundet vi alle er i disse "reglene".
Vi kan komme med et annet eksempel på dette: Da vi flyttet til Trondheim, kjøpte vi en støvsuger. Da hadde vi valget mellom å kjøpe en grå, orange eller rosa. Vi syntes den rosa var finest, så vi kjøpte den og tenkte egentlig ikke mer på dette. Helt til innflyttingsfesten. Da ble dette et stort tema. Det var tydeligvis helt vanvittig at vi hadde en rosa støvsuger. For en tøffelhelt jeg var!
På tide å komme med et poeng? Vi kan kanskje oppsummere det med en vers av en fargerik Hans Rotmo-sang:
Trur du på saga og eventyr, eller trur du på vett og ferstand?
Trur du på det som reklamen spyr,
og Gud, trur du på han?
Har virkeligheta forma ditt sinn, eller e du forma av en blå blå vind?
søndag 16. august 2009
torsdag 13. august 2009
Lønningsdag
Onsdag 12. august var lønningsdag for oss begge. Dette førte til at vi fra en dag til en annen gikk fra å være lut fattige til styrtrike (Kanskje ikke styrtrike da, men likevel).
I og med at vi hadde fått lønning, kombinert med at vi begge faktisk hadde fri på samme dag, måtte vi "feire" dagen. Da lekte vi turister i egen by.
Vi startet på Trondheim Torg. Stig kjøpte seg sko. Nøyaktig samme type sko som han hadde fra før, faktisk. Bortsett fra av at disse ikke var revnet i sømmen, og var slitte i tuppene. May kjøpte og noe jåleri.
Så dro vi på Ravnkloa. Der vurderte vi å kjøpe Norges dyreste reker, men unnlot da vi gjerne ville ha litt penger igjen til resten av måneden. Fra Ravnkloa tok vi rutebåten til Munkholmen, siden ingen av oss hadde vært der ute før. Vi fikk en guidet tur der, noe vi begge var godt fornøyd med. Det vi ikke ble så godt fornøyd med, var "restauranten" på øya. Det var ikke rare greiene. 40 kroner for en vaffel fristet ikke, så vi bestemte oss for å vente med å spise til vi kom på fastlandet igjen.
Da vi kom på land igjen var vi sultne. Vi ville ha god mat, og vi bestemte oss for å spise på Emilies. Der fikk vi en treretters middag: kamskjellsuppe, laks/oksestek, bringebærmousse. Namnam!
Vi tenkte oss på kino etterpå, men klarte ikke å bestemme oss for film. Vi gikk oss så en tur rundt i byen, og tok noen bilder av oss selv ved siden av noen statuer. Vi avrundet turen med et besøk på platekompaniet, der vi kjøpte noen filmer og en CD som allerede er nevnt i det første innlegget.
Da vi kom hjem, var Pelle og Madonna litt fornærmet av at de ikke fikk være med på byturen. Men da de fikk mat, så var alt glemt. Hukommelse er ikke deres sterkeste side.
Vi avrundet kvelden med å se en av filmene vi hadde kjøpt: "La den rette komme inn". En noe skummel, svensk film. May ble litt redd, men heldigvis var Stig der for å passe på at ingen vampyrer kunne komme.
Alle var enige om at vi hadde en fin tur... ehh dag.
I og med at vi hadde fått lønning, kombinert med at vi begge faktisk hadde fri på samme dag, måtte vi "feire" dagen. Da lekte vi turister i egen by.
Vi startet på Trondheim Torg. Stig kjøpte seg sko. Nøyaktig samme type sko som han hadde fra før, faktisk. Bortsett fra av at disse ikke var revnet i sømmen, og var slitte i tuppene. May kjøpte og noe jåleri.
Så dro vi på Ravnkloa. Der vurderte vi å kjøpe Norges dyreste reker, men unnlot da vi gjerne ville ha litt penger igjen til resten av måneden. Fra Ravnkloa tok vi rutebåten til Munkholmen, siden ingen av oss hadde vært der ute før. Vi fikk en guidet tur der, noe vi begge var godt fornøyd med. Det vi ikke ble så godt fornøyd med, var "restauranten" på øya. Det var ikke rare greiene. 40 kroner for en vaffel fristet ikke, så vi bestemte oss for å vente med å spise til vi kom på fastlandet igjen.
Da vi kom på land igjen var vi sultne. Vi ville ha god mat, og vi bestemte oss for å spise på Emilies. Der fikk vi en treretters middag: kamskjellsuppe, laks/oksestek, bringebærmousse. Namnam!
Vi tenkte oss på kino etterpå, men klarte ikke å bestemme oss for film. Vi gikk oss så en tur rundt i byen, og tok noen bilder av oss selv ved siden av noen statuer. Vi avrundet turen med et besøk på platekompaniet, der vi kjøpte noen filmer og en CD som allerede er nevnt i det første innlegget.
Da vi kom hjem, var Pelle og Madonna litt fornærmet av at de ikke fikk være med på byturen. Men da de fikk mat, så var alt glemt. Hukommelse er ikke deres sterkeste side.
Vi avrundet kvelden med å se en av filmene vi hadde kjøpt: "La den rette komme inn". En noe skummel, svensk film. May ble litt redd, men heldigvis var Stig der for å passe på at ingen vampyrer kunne komme.
Alle var enige om at vi hadde en fin tur... ehh dag.
Velkommen
Velkommen til May og Stigs blogg!
Siden dere som gidder å lese i boggen vår sannsynligvis kjenner oss fra før, er ikke noen annen presentasjon av oss nødvendig.
Men vi kan likevel, siden dette er det første innlegget og allting, fortelle at vi er studenter, boende i Trondheim. Stig tar mastergrad i matematikkdidaktikk, og er på vei inn i sitt siste studieår. May skal begynne på sitt andre år på bachelor i statsvitenskap. Siden økonomien er litt spak, er vi nødt til å dele leilighet med to gullfisker, Pelle og Madonna. Vi ser for øvrig ikke på det som noe problem, og anser Pelle og Madonna som en del av familien. Pelle er den mest utadvendte av de to. Hans hobbyer er spising, svømming og lage små, forvirrende kysselyder i vannskorpa. Madonna er skøyeren. Hobbyene til Madonna er spising, ryggsvømming og å spille død i vannskorpa.
Akkurat nå sitter vi og slapper av med en ny CD: Dennis Wilson, Pacific Blue. Rolig og fin musikk! May har funnet fram strikketøyet, mens Stig er arkitekt av denne bloggen.
Siden dere som gidder å lese i boggen vår sannsynligvis kjenner oss fra før, er ikke noen annen presentasjon av oss nødvendig.
Men vi kan likevel, siden dette er det første innlegget og allting, fortelle at vi er studenter, boende i Trondheim. Stig tar mastergrad i matematikkdidaktikk, og er på vei inn i sitt siste studieår. May skal begynne på sitt andre år på bachelor i statsvitenskap. Siden økonomien er litt spak, er vi nødt til å dele leilighet med to gullfisker, Pelle og Madonna. Vi ser for øvrig ikke på det som noe problem, og anser Pelle og Madonna som en del av familien. Pelle er den mest utadvendte av de to. Hans hobbyer er spising, svømming og lage små, forvirrende kysselyder i vannskorpa. Madonna er skøyeren. Hobbyene til Madonna er spising, ryggsvømming og å spille død i vannskorpa.
Akkurat nå sitter vi og slapper av med en ny CD: Dennis Wilson, Pacific Blue. Rolig og fin musikk! May har funnet fram strikketøyet, mens Stig er arkitekt av denne bloggen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)