Som et svar på kommentaren fra Hege, tar vi gjerne et innlegg om farger og kjønn.
For hva er det egentlig med farger som gjør at vi forbinder rosa med jenter og blått til gutter?
Før i tiden (før krigen) var rødt en maskulin farge, som Hege sier. Ofte var soldatuniformer røde for eksempel. Men så forandret dette seg, og nå er det røde (rosa) en "jentefarge", og blå har blitt motstykket som en "guttefarge". Dette var kanskje på grunn av at markedskrefter i USA ville bestemme en norm, slik at de fikk selge mer klær/leker etc.
Både jeg og May er for øvrig av den oppfatningen av at en farge er verken mer eller mindre enn en farge. Jeg tror for eksempel, om jeg skulle ha vært så "uheldig" å ha hatt på meg rosa bukse på et tidspunkt da jeg var to måneder gammel, så tok jeg nok ikke nevneverdig skade av det. Jeg tror faktisk ikke jeg brydde meg om det i det hele tatt. Om noen skulle begynne å tvile på min seksuelle legning eller identitet på grunn av det da, så tror jeg "problemet" er i hodet på den som bedømmer.
Når vi skal ut å kjøpe barneklær (på grunn av at vi har noen produktive søsken), så er det vanskelig å kjøpe kjønnsnøytrale klær. De "tøffe blå" gutteklærne henger på den ene siden, og de "søte rosa" jenteklærne henger på den andre siden.
Det at Hege la merke til fargen på bloggen, og trakk fram dette i sin kommentar, er et eksempel på hvor bundet vi alle er i disse "reglene".
Vi kan komme med et annet eksempel på dette: Da vi flyttet til Trondheim, kjøpte vi en støvsuger. Da hadde vi valget mellom å kjøpe en grå, orange eller rosa. Vi syntes den rosa var finest, så vi kjøpte den og tenkte egentlig ikke mer på dette. Helt til innflyttingsfesten. Da ble dette et stort tema. Det var tydeligvis helt vanvittig at vi hadde en rosa støvsuger. For en tøffelhelt jeg var!
På tide å komme med et poeng? Vi kan kanskje oppsummere det med en vers av en fargerik Hans Rotmo-sang:
Trur du på saga og eventyr, eller trur du på vett og ferstand?
Trur du på det som reklamen spyr,
og Gud, trur du på han?
Har virkeligheta forma ditt sinn, eller e du forma av en blå blå vind?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ehm... så da er det bare å tre på seg et rosa skjørt og en sløyfe i håret da Stig Atle. For hva har det vel å si hva andre synes?
SvarSlettJeg synes forresten bloggen var fin, og rosa er forelskelsens farge! ;-)
Nånå...
SvarSlettMay sier at skjørt er upraktisk. Og når det gjelder hårsløyfe, så kan jeg ikke si at jeg bryr meg så mye om hvordan jeg ser ut. Derfor gidder jeg heller ikke å pynte håret med pynt.
Men om jeg hadde hatt lyst, så hadde det vært fint om jeg kunne gjort det uten at jeg hadde blitt utstøtt fra samfunnet.
Fint at du liker bloggen, og innlegget var absolutt ingen kritikk til deg eller hvordan du reagerte. Bare noen tanker vi har gjort oss på forhånd, som ble utløst av din kommentar.
PS! Jeg er veldig forelsket i May!